Første gang publisert 11.mars 2015.
Så hvorfor forsøke?
Setningen “ingen av oss er like” kom kanskje ikke som noen bombe, men den har et poeng; om vi ikke er like i utgangspunktet så er det kanskje heller ingen grunn til å forsøkte å bli det.
Du vet hva jeg mener; tenåringer som uttrykker sin ”individualitet” ved å kle og være like i forkledningen av at de egentlig er originaler (hm.. det var noe selvmotsigende der…) Selv gikk jeg under kategorien ”freaker” på den tiden; Grønn fjellrevenjakke med en million ”NEI”-til buttons. ..(Noen flere som kjenner seg igjen;)).
Nå skal ikke denne tekste handle om 90-tallet, eller om klær, men om deg og meg på nett.
Å oppsøke tilhørighet er naturlig. Vi mennesker søker sammen. Og vi ser mot mennesker vi opplever som forbilder, som vi (innerst inne) ønsker å være like. ”Løsningen” er å kopiere. Selvsagt ikke bokstavelig, men forsøk på å lykkes ved å være så lik som mulig en annen.
”Det er ingen vits å finne opp hjulet på nytt” heter det. Helt enig! Men det er heller ingen god ide å tro at suksess handler om å bare gjøre som alle andre.
Norge er lite i forhold til land vi gjerne ser mot når det gjelder online markedsføring. Verden er mer transparent her i nord. Mange har de samme menneskene som sine potensielle kunder (det har de også ”over there”, men det er litt flere mennesker å ta av 😉 ) Da er det kanskje enda viktigere å være ekte her i nord, selv på nett.
Så hvem er du?
Partyløve eller soffasliter?
For å kunne være ekte, må du vite hvem du er. En ekspert eller den som lager liv og røre. Eller er du den som er mest komfortabelt med å ikke være synlig overhode. (Det er litt som når du skal på en fest med ukjente mennesker – hvilken rolle skal du ta?)
Og så er spørsmålet: gavner denne rollen deg? Er det slik du kan (og bør) være for å oppnå det du har satt deg av mål for din online business, eller må du faktisk ta frem andre sider av deg selv?
Mål og mening?
Om målet er masse likerklikk på Facebook siden din eller kommentarer og delinger på bloggen så sier det seg selv at du må være aktiv med innhold som engasjerer og/eller vekker følelser. Da må du kanskje velge en annen rolle enn du beskrev i punktet over.
For hva ønsker du å oppnå? Det vi gjør på nett er mer synlig, bokstavelig talt, enn det vi foretar oss ellers. Hvem eller hva du liker på Facebook eller andre sosiale medier sier noe om hvem du er, eller ønsker å være. Gavner det målet ditt?
Hva du selv poster, skriver om i en blogg, hvor du legger igjen kommentarer eller hva du velger å dele fra andre er alt en del av hvem du oppleves som – din signatur om du vil – på nett. Da bør det gi mening, og være forankret i et mål. For vårt private liv og vår business smeltes lettere sammen på sosiale medier.
VIKTIG! Det holder ikke med et hårete mål uten en konkret plan og en villighet til å justere aktivt underveis.
Det skjer så mye og så fort i vår digitale hverdag at skal du lykkes så må du være villig til å justere kursen underveis. Ikke minst om du driver onlinebusiness. Vær aktiv. Test. Hva funker (eller ikke funker) til hvelken målgruppe, når på døgnet, på hvilke dager osv. For andres sannhet er ikke nødvendigvis din egen.
Det du gjør der ute på nett må være autentisk – iallfall oppleves som autentisk. Ingen av oss er like. Prøver du å kopiere andres væren uten å være deg, avsløres du fort.
Hvor langt er du villig til å strekke deg?
Du jobber og du jobber hardt. En bloggtekst er justert, teksten til en sosial media post er skrevet igjen og igjen og du er nesten fornøyd med bildet du legger ut. Så poster du og sender ut. Uten at det du håper på skjer…
Det er null tilbakemelding. Det du selv kanskje opplever som stort for deg, en bloggtekst du lenge har skrevet på, en video du endelig turte å legge ut, det fine bildet – hva gjør du da når det ikke kommer noe responds?
Det er så inderlig lett å gjemme seg under dyna og synes synd på seg selv. ”Det er ingen som liker meg”.
Sånt blir det lite suksess av;) Når du ikke får den effekten du hadde sett for deg så er det du som må ta grep. Du selv. Hva kan gjøres annerledes? Var du personlig nok? Var språket ditt ditt eget? Om du hadde sett din egen post hos andre, ville du selv ha klikket liker eller kommentert?
Og hvis svaret er nei, hvorfor?
Spør deg selv: Hva er det jeg innerst inne vet jeg må gjøre, selv om det er ubehagelig, som vil ta meg nærmere målet? Kan jeg gjøre meg selv litt mindre “proff” og litt mer personlig og dermed korte ned på tiden jeg bruker på å skrive tekster og godkjenne mine egne bilder?
I denne onlineverden kan vi ikke ha en haug med kopier. Det blir rett og slett veldig kjedelig. Og folk som liker deg, liker deg fordi du er deg! Det gjelder også på nett.
Så sant, så sant. Takk for påminnelsen
🙂 Vi trenger kanskje alle den påminnelse nå og da. Takk for kommentaren din:)