“Jeg er SÅ stressa!”
Hodet klarer ikke å holde på en tanke lenge nok til å fullføre. I steden kjennes det som om alle tanker kjemper om oppmerksomheten samtidig. Og oppi alt sammen så tikker det inn e-post eller telefonen til stadighet avbryter deg i det du egentlig holdt på med. Og hva var det du egentlig holdt på med?
Det er stress sier vi når hodepinen kommer snikende og nakken kjennes stiv og vond. Stress er liksom greit. Stress har vi jo alle og det er en del av å leve – å være litt stressa. For det jo så mye vi skal og bør og må få gjort. Eller..?
Jeg kom til å se begynnelsen på en LIVE sending på Facebook;
“Stress er et annet ord for frykt”
(fritt oversatt etter Tony Robbins)
Stress er egentlig frykt.
Det vi stresser over handler ikke om noe utenfor oss selv. Det er ingen andre som egentlig pålegger oss stress, selv om vi med hellig overbevisning hevder at det er alle andres feil (les; kunder, sjefen, unger, kollegaer, deadlines, forpliktelser vi har sagt ja til). Men stresset er ditt. Og ditt alene. Fordi det handler om frykt.
Når du blir stressa over å ikke få ferdig tekstene til nettsiden innen en gitt tid, så er det frykten du sier er stress. Frykt for hva? Det vet du selv, om du tørr å kjenne etter. Men det kan være frykten for å feile. Frykten for at ting drar ut i tid og ikke blir fullført fordi det er det du har en tendens til når noe er ubehagelig. Eller det er frykten for at du taper kunder ved å ikke få på plass tekst og nettsiden. Frykt.
Det er bare det at frykt er ingen ting annet enn en tanke…
“Tenk om alt jeg har gjort bare er en flopp?”
Vi er gjerne klar over de store tingene vi er redde for, men frykten i hverdagen – i jobben – er ikke alltid like lett å se. Fordi vi har et annet ord for det; stress.
Når du har kurs-modulene dine klare, salgssiden er ferdig og annonsene har begynt å kjøre på Facebook, så kommer frykten; tenk hvis ingen kjøper kurset? Tenk om jeg bruker mer penger enn jeg tjener? Tenkt om jeg har gjort noe feil? Tenk om hele greia er en flopp? Men vi skylder på stress, for vi kjenner igjen symptomene; dårligere søvn, vondter her og der. Usikkerheten som kommer snikende…
Noe av det jeg husker best fra sertifiseringen som coach var da en av lærerne mine sa; når vi ikke vet sannheten, når vi ikke med 100% sikkerhet kan vite at det vi tror (med negativt fortegn) er sant, så kan det være det IKKE er sant. Mao, vi kan like gjerne velge et positivt utfall og tro på det.
Når vi kaller det stress, så anerkjenn det som frykt og sett ord på frykten. Hva, helt konkret, er du redd for? Og spør deg selv; er det 100% sikkert at det jeg frykter vil skje? For hvis ikke; skift perspektiv!
I denne onlineverden er det lite som er 100% sikkert
Vi kan ikke vite med 100% sikkerhet om Facebook annonsene vil slå ann. Vi kan ikke vite med 100% sikkerhet om salgssiden er perfekt. Vi kan ikke vite med 100% sikkerhet at websiden vår kommer til å tiltrekke seg de vi ønsker, i hopetall. Men det vi kan være 100% sikre på er at vi må teste det ut.
Om du frykter at nettsiden ikke skal bli ferdig i tide (hvorfor er akkurat den datoen så viktig eller er det bare en følelse av at det må skje akkurat NÅ og hvorfor?) – hva er du egentlig redd for? Og siden det ikke er mulig å være 100% sikker på at nettsiden vil være løsningen på alt, hva skjer om du velger å velge et annen perspektiv…
Mens jeg skrev dette så har jeg kjent jeg på et visst stress; “jeg må få denne ferdig i dag!”. Egentlig en frykt. En frykt for å la en tanke forsvinne fordi jeg ikke handler på den umiddelbart. Og en frykt for å ikke tørre å publisere den om om jeg jobber med den for lenge og dermed blir for selvkritisk i frykt for at den ikke er god nok. Men jeg kan jo ikke vite om den er “god nok” før jeg har publisert den;)
For så lenge vi selv er i kontroll over egne tanker så kan vi selv kontrollere hva vi lar oss stresse opp over – eller mao; hvilken frykt vi velger å kalle vår sannhet. Eller bedre; slippe den tanken og erstatte den med noe hyggeligere. Som at du liker det du nettopp har lest eller ble inspirert eller fikk et nytt perspektiv på deg og dine prosjekter:)
