Dette er Fantasie Dream – eller Vesla som vi kaller henne til daglig!
Ikke fordi hun er liten akkurat, men yngst i “flokken” sin 🙂
Hun kommer nok ikke til å lære WordPress, men kanskje hun kan lære oss noe?
Det var ei som sa til meg at hestejenter er gode ledere. Nå er jeg fortsatt lærling når det gjelder hest, men jeg skjønner mer og mer hva hun mente! En hest vil aldri respektere en dårlig leder. Tillit og respekt må man gjøre seg fortjent til!
Som mange fjortis jenter, så hadde jeg også hestedilla en gang. Men jeg fikk aldri noen hest, til tross for at vi hadde dobbel garasje. Det hadde jo vært “piece of cake” å bygge om den til en stall. Jeg så ikke problemet, vi hadde jo stor plen, til tross for at vi bodde i et typisk boligfelt. Jeg skjønner foreldrene mine litt bedre i dag…
Jeg har ikke vært særlig fysisk aktiv de siste årene. Mildt sagt! Selv om jeg vet at jeg burde. Burde, burde! Men etter et solid kræsj med den berømte veggen for noen år siden, har det meste dreid seg om å bygge opp min egen arbeidsplass. Det som i dag er WP Skolen.
Det får man hverken muskler eller kondis av, sånn rent fysisk!
Men i en alder av 47 år, så har jeg altså blitt hesteeier
Praktisk talt over natta! Vesla trengte et nytt hjem, jeg trengte frisk luft og mosjon, og min vesentlig bedre halvdel, Finn, ønsket seg en traver med potensiale.
Vi tok en rask avgjørelse, og dagen etter hadde vi både hest, stallplass og nødvendig utstyr på plass.
Hvis du synes det var uansvarlig gjort, så skal det sies at Finn har jobbet som salmaker i over 30 år og har langt mere erfaring med hest enn jeg har. Heldigvis!
Til tross for at jeg jobber som “rektor” på egen skole, så har jeg ingen pedagogisk bakgrunn. Men jeg synes det er utrolig spennende å lære nye ting, og når jeg nå ble medeier i en hest, så vil jeg gjerne vite alt.
Spesielt hvordan dette store dyret fungerer mentalt. Finn har vel fått flere rare spørsmål fra meg på et par måneder, enn han har fått til sammen de 11 årene vi har vært gift!
Men jeg har i det minste funnet ut at det er veldig mange paralleller til hvordan læring og kommunikasjon fungerer mellom mennesker også!
Vesla har lært meg mye på de få månedene vi har hatt henne, samtidig som jeg har forsøkt å lære henne ting hun bør kunne i omgang med mennesker.
Enkle ting, men samtidig vanskelig for to individer som ikke forsto hverandre!
Med hunder har jeg alltid brukt godbit som motivasjon for læring. DET var ikke så smart her! Nå er det visstnok noen hester det fungerer på, men Vesla….hun klarer ikke tenke på både mat og det å lære noe på en gang. Så det endte med at hun tok tak i jakkelommene mine og omtrent rev meg overende.
Null fokus på læring, så lenge det var gulrøtter i nærheten!
Så her måtte det googles.
Hvordan får man en hest til å…..(sett inn det som måtte passe)?
Guess what! Det finnes onlinekurs i trening av hest også! Så jeg meldte meg på…hele tre forskjellige for sikkerhets skyld.
Jeg fant fort ut at “pressure & release” var en effektiv metode!
Så lite press som mulig til å begynne med, øke presset om man ikke får respons, og så fjerne presset så fort hesten gir etter.
Til å begynne med nektet hun fullstendig å gå bakover, hun la heller trykket på så jeg måtte gi etter og gå bakover i stedet. Jeg følte jeg mislyktes fullstendig. Hun kjørte over meg, og hun så i tillegg ut til å nyte seieren 🙂
Men jeg liker ikke å bli overkjørt, så jeg ga ikke opp. Og dagen etter, etter litt fighting så ga hun etter og tok et steg tilbake. Så ett til, og ett til.
Nå holder det å si “tilbake” å trekke litt forsiktig i grima.
Hester er fluktdyr av natur. Den naturlige reaksjonen til en hest er å flykte fra fare. Den går normalt ikke til angrep, slik rovdyr gjør. Flukt er første instinkt. I tillegg veier en hest flere hundre kilo. Du vinner ikke en kamp med en hest. Vil den skade deg, så kan den fint gjøre det.
Så hvordan skal du få hesten til å gjøre som du vil?
Du har bare ett alternativ – Du må gjøre deg fortjent til hestens respekt og tillit.
Og det er akkurat det som er nøkkelen – respekt og tillit!
Litt lang innledning, men nå kommer jeg til poenget!
Skal du lære bort noe til andre, eller lede andre mennesker, så kommer du ikke særlig langt uten å ha gjort deg fortjent til respekt og tillit. Det gjelder mellom lærer og elev, leder og ansatt, selger og kjøper, og også hest og menneske 🙂
Mange av kursdeltagerne våre har null selvtillit når det gjelder det å mestre en nettside når de starter opp. Mange begynner den første e-posten de sender oss med…Du har sikkert ikke andre deltagere som er så dumme som meg, men jeg drister meg allikevel til å spørre…?
Akkurat som Vesla, så er de litt i forsvarsposisjon og klare for å flykte, om de ikke blir behandlet ordentlig. Og det er jo det siste vi ønsker her på WP Skolen!
Jeg vil at alle skal få den hjelpen de trenger, men akkurat som med Vesla så må jeg finne ut…hvilke punkter må jeg “presse” på for å oppnå læring.
Hva skal til for at jeg skal få nettopp denne deltageren til å forstå det jeg prøver å forklare?
Og ikke minst, hvordan skal jeg få dem trygge nok til å tørre å spørre om alt de lurer på?
Nå er det heldigvis mye som er litt enklere med mennesker. Jeg kan ta skjermbilder eller lage video til medlemmene som viser steg for steg, men allikevel hender det at jeg ikke klarer å forklare ting godt nok. Kanskje jeg bruker ord og uttrykk som betyr noe helt annet for meg enn for den jeg forsøker å lære bort noe til.
Det kan være nok til at vedkommende “flykter” og ikke tør å spørre igjen.
For å lykkes med å lære bort WordPress til deltagerne våre, så må vi klare å skape et miljø for læring som gjør deltageren trygg på at jeg ikke er et “rovdyr” ute etter å “ta” dem eller få dem til å føle seg dumme. Min oppgave er få dem til å skjønne at det er trygt å rekke opp hånda på WP Skolen. Akkurat som Vesla må lære at jeg ikke løfter hånda for å angripe henne.
Tid, trygghet og tilstedeværelse!
Vesla vår ønsker helt klart å ha et forhold til oss, og hun lærer utrolig fort når forholdene er lagt til rette for det. Hun må føle seg trygg og hun må være mentalt tilstede.
Men det er visse situasjoner det bare ikke går. Den siste uka har vi tatt henne med til Momarken noen dager så hun skal få løpt på litt mykere underlag. Veiene rundt stallen er beinharde av frost om dagen. Hun er en engel når hun skal ut og inn av bilen, og oppfører seg eksemplarisk – helt til vi er “hjemme” ved stallen igjen.
Der står flokken hennes og venter og hun kan ikke komme seg fort nok tilbake til gjengen. Hun sparker i alle retninger, bruker hodet som et slagvåpen og har fokus kun ett sted. Flokken sin og maten sin! Ingen god arena for læring med andre ord!
Sånn er det for oss mennesker også. Noen ganger er nok nok, og det er på tide å ta en pause. Man må få seg litt mat, være sammen med gjengen og tenke på noe annet.